|
|
Historie og bakgrunn for tiltaketHistorieProsjekt Andungen ble startet opp i november 2000 etter initiativ fra Prosjekt Morild. Prosjektet var de første årene et privat prosjekt i regi av Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) avdeling Vest Agder, men ble fra 01.01.03 lagt inn under Psykiatrisk klinikk (KPA) ved Sørlandet Sykehus Kristiansand som et treårig prosjekt, i nært samarbeid med LPP avd. Vest-Agder og Kristiansand kommunes helse- og sosialavd. Etter prosjektperiodens slutt 31.12.05 ble Andungen etablert som et varig tiltak under driften av Klinikk for psykiatri og avhengighet. Fra 01.03.06 ble Andungen et samarbeidsprosjekt mellom KPA, Kristiansand Kommune og LPP Vest Agder. Ledergruppen består av (Se om oss):
Alle tre fungerer
også som gruppeledere i prosjektet. Styringsgruppen består av en representant for hver av samarbeidspartnerne. Styringsgruppen har det overordnede ansvaret for tiltaket.
Medlemmene i styringsgruppen sitter også i styret for Solvang Aktivitetshus der Andungen holder til og kan således også representere Andungen her. Prosjektgruppen består også av representanter for samarbeidspartnerne.
I tillegg er kommuneoverlege Odd Kjøstvedt og Torunn Brustad fra Vågsbygd familiesenter assosierte medlemmer som kan kalles inn etter behov. Bakgrunn for tiltaketBarn av psykisk sykeGjennom hele 1900-tallet har
lærebøker i psykiatri vært preget av ideen om at biologisk arv har vært viktigste
årsak til psykiske lidelser. Frem til slutten av 60-tallet ble dette i europeisk
tradisjon fremført som viktigste årsak til alvorlige psykiske lidelser, og det
har vært en påfallende liten interesse for hvilken emosjonell og kognitiv
betydning det har hatt å
vokse opp med psykisk sykdom i nærmeste familie. I dag drives det barnegrupper i regi av både kommuner, helseforetakene og organisasjoner flere steder i landet. Ved flere av landets sykehus er det også innført rutiner og registreringssystemer som skal sikre at barna blir sett og får hjelp når mor eller far kommer i psykiatrisk behandling. Voksne barn av psykisk sykeDet har i de senere år kommet i gang forskning omkring barn av psykisk syke. Forskningen har hittil konkludert med at psykisk sykdom hos mor eller far kan få store konsekvenser for barn. Det er dessverre gjort lite forskning som følger opp disse barna og de konsekvenser deres oppvekst har fått i voksen alder. En av de få som har forsket på dette området er psykolog Anne Rechenbach ved Bispebjerg hospital i København. Hun har gjennomført en omfattende undersøkelse av unge voksne barn av alvorlig psykisk syke mødre, der hun studerer forsvarsmekanismer og tilknytningsproblemer. Hun konkluderer bl.a. med at de problemene man får ikke er noe man vokser av seg. Det blir ikke bedre med årene. Det eneste som synes hjelpe er å bearbeide sin barndom. Det er dette
vi har tatt konsekvensen av gjennom Andungens samtalegrupper for
voksne barn av psykisk syke. Samtalegruppene er ment som et mentalhygienisk hjelpemiddel
for å bearbeide en vanskelig oppvekst. |